Meny
Bueskyting er en helårsidrett vi skyter inne om vinteren og ute på sommeren.
Bueskyting passer for alle, uansett alder og er en utmerket familieidrett som skaper miljø på tvers av generasjonskløften.
Bueskyting er en teknisk idrett, man behøver ikke å være fysisk sterk for å kunne bli en dyktig bueskytter.
Bueskyting er en rimelig idrett. Når du har investert i bue, piler og tilbehør, har du utstyret for en årrekke.
Som presisjonsidrett passer de for alle – uansett størrelse, fasong og fysisk kapasitet.
Medlemsmassen fordeler seg på kvinner og menn i alle aldre, men laveste konkurransealder med rangering er 10 år. Det er mulig å delta fra 8 år.
I norsk bueskyting er det flere bueklasser, og de følger hovedsakelig regelverket til World Archery og Norges Bueskytterforbund.
Recurve er den mest tradisjonelle og populære bueklassen innen konkurransebueskyting, og er også den eneste bueklassen som brukes i OL. Recurvebuen har buede lemmer som bøyes utover når buen er spent. Denne bueklassen gir en relativt enkel og ren skyteopplevelse, og skytteren må håndtere hele kraften i buen uten hjelp av mekaniske eller teknologiske hjelpemidler.
Compoundbuer er mer teknologisk avanserte og bruker et system av ruller og kabler for å redusere den kraften skytteren må holde når buen er spent. Dette gjør at skytteren kan holde buen på fullt trekk i lengre tid og oppnå høyere presisjon. Compoundbuer har ofte sikter og andre hjelpemidler som gjør det enklere å sikte og skyte piler.
Barebow er en klasse som fokuserer på minimalistisk og enkel skyting uten bruk av sikter, stabilisatorer, eller annet avansert utstyr. Både recurve- og langbuer kan brukes i denne klassen, så lenge de oppfyller reglene for minimalt utstyr. Skytterne i denne klassen må stole på deres instinktive skyteferdigheter og erfaring for å treffe målene.
Langbue er den mest tradisjonelle og historiske bueklassen, og disse buene er karakterisert av deres lange, rette lemmer og enkle design. Longbuer gir en autentisk og utfordrende skyteopplevelse, og krever at skytteren utvikler et sterkt fundament i grunnleggende skyteteknikker og konsentrasjon. I konkurranser er det vanligvis egne klasser for langbuer.
Tradisjonell-klassen er en egen klasse i noen norske konkurranser og organisasjoner, og fokuserer på intuitiv skyting uten sikter eller annet utstyr. Både recurve- og langbuer kan brukes i denne klassen. Instinktivbue-skyting krever at skytteren utvikler evnen til å bedømme avstand og sikte på målet uten bruk av sikter.
Foregår på en åpen slette eller en bane for eksempel en fotballbane. Man skyter på 10-ringede flerfargede skiver i ulike størrelser, avhengig av skyteavstand. Den lengste konkurranseavstanden er 90 meter.
Det skytes 144 piler på 4 ulike avstander.
Det skytes 72 piler og hver alders- og bueklasse har sin egen avstand. Det er dette stevneformatet Norgesmesterskapet skive utendørs skytes i.
Det skytes 90 piler på 122cm blink og tre forskjellige avstander, avhengig av bueklassen.
Det skytes 90 piler på 80cm blink og tre forskjellige avstander, avhengig av bueklassen.
Det skytes 72 piler på 80cm blink og en fastsatt avstand, avhengig av bueklassen.
Er en typisk vinteridrett og foregår oftest i vanlige idrettshaller. Skyteavstanden er vanligvis 18 eller 25 meter. I Norge er denne grenen den mest populære i den forstand at det er flest skyttere som deltar i konkurranser. Arrangørklubbene bestemmer selv om det skal skytes finaler eller ikke. I Norgesmesterskap skytes derimot finaler i alle klasser med flere enn en deltaker.
Det skytes to ganger 10 runder á 3 piler. De fleste klassene skyter på 18m avstand. Ungdommer i klassene langbue, instinkt og barebow skyter på 12m avstand til og med det kalenderåret de fyller 13 år.
Det skytes to ganger 10 runder á 3 piler. Ungdommer i klassene langbue, instinkt og barebow skyter på 16m avstand til og med det året de fyller 13 år.
Det skytes 10 ganger tre piler. Ungdommer i klassene langbue, instinkt og barebow skyter på 12/16m avstand til og med det året de fyller 13 år.
Finaler skytes i matcher 1 mot 1 skytter på trippel-blink der det skal skytes en pil i hver blink. Skytteren som får flest poeng etter tre piler får to settpoeng. Ved poenglikhet deles settpoengene mellom skytterne. Første skytteren som får minst seks settpoeng vinner finalerunden.
Det skytes 72 piler på 80cm blink og en fastsatt avstand, avhengig av bueklassen.
Jaktskyting, også kjent som 3D-skyting, er en gren av bueskyting der utøverne skyter på tredimensjonale dyrefigurer eller skiver med bilder av dyr i ulike størrelser og avstander.
Jaktskyting, eller 3D-skyting, legger vekt på realisme og utfordrer skytterens evne til å bedømme avstand og justere skuddene deretter. Denne grenen av bueskyting er spesielt populær blant de som ønsker å forberede seg til jakt eller foretrekker en mer naturtro opplevelse.
Avstanden til målene er ikke oppgitt, så en viktig del av ferdigheten er å kunne bedømme avstanden riktig.
Jaktmålene er plassert vilkårlig ute i naturen, men løypa er merket slik at alle går den samme runden. Det skytes som oftest to piler per mål i Skandinavia, etter gjeldende World Archery regelverk. Det finnes også andre forbund som har egne regler, for eksempel IFAA eller IBO.
En vanlig jaktløype har 24 mål, ettersom dette er den vanlige banestørrelsen i konkurranser. Det finnes også noen større stevner i Skandinavia, som Norwegian Open med 30 mål eller Danish Open med 40 mål.
Finaleskyting i 3D/jaktskyting foregår oftest på en slette der publikum kan følge med. Finaler er vanligvis valgfritt for arrangører, men det er ofte inkludert i mesterskap og Open-konkurranser.
De fire beste skytterne fra kvalifiseringsrunden går videre til semifinalen. Her skytes det om plasser i gull- og bronsefinaler. Vinnerne av semifinalen går videre til gullfinalen, mens taperne skyter om bronsemedaljen.
Feltskyting er en annen gren av bueskyting som utføres utendørs og utfordrer skytterens tilpasningsevne til ulike terrengforhold og avstander. Målene i feltskyting er plassert over en løype i naturlige omgivelser, som skog og åpne marker, noe som gir en mer realistisk og variert skyteopplevelse.
Feltskyting kombinerer utfordringene ved å skyte på ulike avstander og terrengforhold med de tekniske ferdighetene som kreves i bueskyting. Dette gjør feltskyting til en spennende og engasjerende sport som appellerer til både erfarne bueskyttere og nybegynnere.
Feltskyting bruker vanligvis runde målskiver med konsentriske sirkler som har ulike poengverdier. Målene kan variere i størrelse og avstand, og noen ganger har de skrå vinkler i forhold til skytteren.
Avstandene i feltskyting kan variere fra korte avstander på rundt 10 meter, til lengre avstander på opptil 60-80 meter, avhengig av regelverket og skytterens klasse. Noen ganger er avstanden til målet oppgitt, mens andre ganger må skytteren bedømme avstanden selv.
Løypa i feltskyting er vanligvis merket, og skytterne beveger seg fra mål til mål gjennom ulike terrengtyper. Løypa kan bestå av flate områder, stigninger, utforkjøringer, og skråninger, noe som utfordrer skytterens evne til å tilpasse seg ulike skytevinkler og avstander.
Skytterne skyter vanligvis tre eller fire piler per mål, og det totale antallet mål kan variere avhengig av konkurransen. En vanlig løype har ofte 12 eller 24 mål.
Feltskyting har et eget regelverk, og konkurranser er vanligvis inndelt i ulike klasser basert på alder, kjønn, og buekategori (for eksempel recurve, compound, og langbue).
Feltskyting arrangeres både på nasjonalt og internasjonalt nivå, og det finnes mesterskap som spesifikt fokuserer på denne grenen av bueskyting, som for eksempel Verdensmesterskapet i feltskyting.
